Behandling av lavt stoffskifte

På Klinikk5029 har vi spesialisert oss på lavt stoffskifte. Denne teksten skal si noe om hvordan dr. Thomas Alexander Skog og kommunikolog Steinar Kroksæter Nordbø sammen tenker og jobber med dette.

Thomas er i tillegg til å jobbe på 5029 overlege på Ullevål sykehus. Han har videreutdanning innen funksjonell medisin fra USA, har jobbet med ulike kroniske tilstander i mange år og har hatt lavt stoffskifte selv i snart 25 år. Han har personlig erfaring med det meste som fins av behandlingsalternativer.

Steinar er ernæringsterapeut og kommunikolog. Han har bred erfaring med å jobbe tverrfaglig med helseproblemer, og vært lagkamerat med Thomas i jobbing med kroniske sykdommer og tilstander siden 2020. I tillegg til ernæringsaspekter er livsglede og meningsfullhet, endring av tanke- og adferdsmønstre, stress, indre uro og traumeopprydding Steinars felt.

De fleste som kommer til oss med diagnosen vet ikke selv hvorfor de har fått lavt stoffskifte, eller hva slags type lavt stoffskifte de har. Det er det første å finne ut. Vi ser derfor på blodprøver og andre tester kunden har fra før, og bestiller eventuelt nye og flere.

Mange som kommer til oss har også vært hos lege og tatt blodprøver og fått beskjed om at alt er fint og det er ingenting å gjøre, selv om de føler seg helt elendig. Det vil du aldri bli møtt med hos oss. Blodprøver er bare ett av kakestykkene vi må ta i betraktning, hvis du kommer til oss for å få orden på helsa di. Timene hos oss varer stort sett i 60 minutter, så vi har god nok tid.

TRE HOVEDKATEGORIER

De aller fleste med lavt stoffskifte vi behandler, viser det seg at kan plasseres i en av tre grupper.

• De som har en autoimmun variant (Hashimoto), der kroppens eget immunforsvar angriper skjoldkjertelen og gradvis ødelegger den.
• De som har for lav jod. Skjoldkjertelen trenger jod for å lage stoffskiftehormoner. Dette må testes spesifikt, og det er sjelden gjort hos kunder som kommer til oss.
• De som er slitne og/eller har en del klassiske symptomer på lavt stoffskifte, men der mange av symptomene egentlig handler om helt andre underliggende forhold enn stoffskiftet. Disse viser det seg at ikke har lavt stoffskifte i det hele tatt, men at de likevel er satt på stoffskiftemedisiner. Blodprøvene deres er ofte også helt normale, selv om de føler seg elendig.

FELLESTREKK

Når vi snakker med kunder med lavt stoffskifte har de en del fellestrekk utover de klassiske symptomene. Alle har ikke alle trekkene, men de fleste har noen av dem:

• Har jobba hardt og lenge. Vil ikke gi opp.
• Forsøker å få til mye på en gang.
• Tankene går i høyt tempo i faste looper eller kaotisk hit og dit (når ikke hjernetåka er i veien).
• Gode på selvkritikk.
• Dårlig evne til å oppdage eller prioritere egne behov.
• Traumer fra barndom eller ungdomstid som fortsatt preger.
• Dårlig fordøyelse over lang tid.
• Veldig slitne. Konsentrasjonsvansker.
• Sover lite eller dårlig.
• Håper at justering på medisinene skal løse problemet.
• Andre diagnoser, smerter eller helseproblemer i tillegg til lavt stoffskifte.

For å få orden på stoffskiftet er det generelt noen grunnleggende aspekter som må fungere så bra som mulig i kroppen, og det er i stor grad samspillet mellom disse som er avgjørende for hvor bra stoffskiftet fungerer.

STOFFSKIFTET PÅ 1 – 2 – 3

Det er hypofysen som med litt hjelp står for overvåking og regulering av stoffskiftet. Den registrerer hvor mye stoffskiftehormon som er i omløp i kroppen, og regulerer opp eller ned etter behov. Faktorene som påvirker behovet vårt er alt i miljøet vårt, som temperatur, hva vi har spist, om vi skal på fest eller male huset, om vi er i en stressfase eller på en avslappende ferie osv osv. Hypofysen sørger for kontinuerlig fin eller grov justering alt etter det varierende behovet. Merker hypofysen at det brukes mye stoffskiftehormoner og at det dermed blir mindre av det i kroppen, reguleres produksjonen opp.

Hypofysen gjør dette gjennom å produsere signalhormonet TSH (Thyroid Stimulating Hormone). Når nivået TSH går opp, forteller det igjen skjoldkjertelen at nå må den produsere mer stoffskiftehormon. Skjoldkjertelen produserer da mer av hormonet T4 (Tyroksin/Thyroxin), som hypofysen har bestilt. For å få til det må skjoldkjertelen ha tilgang på jod. Har den ikke det kan den hovne opp og bli litt større. Blir den kjempediger heter tilstanden struma.

Det er lite jod i mat i innlandet. Den viktigste kilden er sjømat. Jod tilsettes i for til kyr, så vi skal få det i oss gjennom melkeprodukter. Mange går rundt og har for lav mengde jod i kroppen uten å vite det. Det kan hindre produksjon av T4, og dermed gi lavt stoffskifte.

Medisinen levaxin er den vanligste stoffskiftemedisinen. Levaxin er T4 i tablettform.

T4 er imidlertid et ”passivt” hormon, og må omdannes til T3 (trijodtyronin) i kroppen. Det er T3 som er det aktive stoffskiftehormonet, som faktisk øker stoffskiftet.

Medisinen liothyronin er en vanlig stoffskiftemedisin. Liothyronin er T3 i tablettform.

FORDØYELSEN

Omdanningen av T4 til T3 gjøres hovedsakelig to steder i kroppen. Halvparten i levra, og halvparten av spesifikke gode tarmbakterier.

For den med litt dårlig eller ustabil fordøyelse er det relativt vanlig å ha en ugunstig sammensetning av tarmbakterier i tarmen, slik at de bakteriene som skulle vært der å omdanna T4 til T3, ikke er der. Dette kan gi et underskudd på T3 og symptomer på lavt stoffskifte, selv om T4 er normalt.

Et mage og tarmproblem kan i mange tilfeller også på sikt føre til problemet lekk tarm. Det betyr at det blir bitte små åpninger mellom cellene i tarmveggen, hvor bakterier og matrester trenger inn i kroppen på en måte som ikke skal skje. Immunforsvaret vårt tolker dette som inntrengere som må bekjempes. Det starter en ”krig” der immunforsvaret må håndtere ”inntrengere” over større områder langs tarmen, og dette kan igjen føre til svak eller sterk betennelse langs tarmen, som gjør at den fungerer enda dårligere. Dette er også grunnlaget for de fleste matallergier og matintoleranser.

STRESS OG KORTISOL

Hormonet kortisol er hovedbremsepedalen til immunforsvaret vårt. Det skal passe på at innsatsen til immunforsvaret ikke blir for kraftig. Betennelse er når immunforsvaret angriper for hardt. Det er slik kortisonpreparater virker. De er etterligninger av kroppens eget kortisol. De sprøytes inn og gjør jobben for kortisolet, og demper dermed immunforsvaret lokalt. Betennelsen forsvinner.

Kortisol er også det viktigste langtids stresshormonet vårt. Det lages i binyrebarken, og er det som holder oss våkne og aktive når kroppen skjønner at det skjer noe farlig eller viktig over tid. Det skjer også når vi tenker på noe viktig eller farlig. Det er også helt avgjørende for regulering av døgnrytmen.

Stress og uro (og dermed forhøyet kortisol) over tid, sammen med lekk tarm over tid er veldig vanlig ved lavt stoffskifte, og spesielt Hashimoto. Da vil immunforsvaret aktivere seg og angripe og håndtere det som kommer ut fra tarmen mellom tarmcellene, samtidig som det er høyt kortisol på grunn av stress, som altså forteller immunforsvaret at det må roe seg ned.

Det blir dermed en konflikt. Immunforsvaret vil gå til krig, mens kortisolet sier stopp. Dette behøver vi ikke ha merkbare symptomer på.

En ting som da kan skje er vi etter hvert blir utslitte av alt stresset og blir utmatta eller går i veggen. Det skjer blant annet fordi kroppen ikke greier å lage nok kortisol lenger, og vi mister energien. Da er det plutselig ingen som bremser immunforsvaret lenger, og det kommer ut av kontroll.

En annen ting som kan skje er at immunforsvaret utvikler ”kortisolresistens”. Det betyr at immunforsvaret ”tenker” at denne krigen langs tarmkanalen er så viktig, at vi kan bare ikke bry oss om kortisol lenger. Et slags militærkupp altså. Da er det ingen til å bremse hæren lenger, og immunforsvaret kommer ut av kontroll.

Det å gå rundt i litt ”stressmodus” med litt forhøyet beredskap og anspenthet hele tiden vil også gjøre at kroppens egne helbredelsesmekanismer ikke aktiveres, og fordøyelse og magen har elendige arbeidsvilkår. En ”stressmage” er nesten umulig å få til å fungere helt bra over tid.

Det å få orden på uro, traumer, tanke- og adferdsmønstre og annet som skaper rastløshet og overaktivhet er derfor nøkkelelementer for kortisolreguleringen.

IMMUNFORSVARET – AUTOIMMUNITET

Hvis du har spist for eksempel kjøtt, og deler av dette kjøttet havner mellom tarmcellene og ut i kroppen på grunn av lekk tarm, blir det ”tatt” av immunforsvaret. Immunforsvaret lager da en ”oppskrift” på hvordan det skal ta slike biter kjøtt, så det slipper å finne opp kruttet hver gang. Disse oppskriftene sirkulerer i blodbanen. Tar du en matallergi eller matintoleransetest er det disse oppskriftene som blir testet. De sier noe om hva immunforsvaret ditt har lagd en plan på hvordan det skal fikses.

Når immunforsvaret har kommet ut av kontroll kan det gå litt ”berserk” rundt i kroppen, og lage sterke eller svake betennelser her og der. Det vil typisk stadig overreagere når det er noe å reagere på. Dette kan skape muskel og kroppsvondter, og er ofte en viktig del av problemet ved fibromyalgi.

Andre ganger kan immunforsvaret ta feil, og oppdage at i for eksempel skjoldkjertelen er det noe som ligner veldig på kjøttet som det allerede har lagd en oppskrift på. Immunforsvaret tror da at skjoldkjertelen også er en ”fiende”, og går til angrep og gradvis ødelegger den.

Dette er situasjonen ved Hashimoto eller andre autoimmune typer lavt stoffskifte. Det må også ofte andre elementer til for å trigge at immunforsvaret går til angrep. Som sterke medisiner, giftstoffer, et fysisk eller psykisk traume eller lignende.

Prøven som heter Anti-TPO måler om dette er tilfellet. En annen aktuell prøve heter Anti-TG. Disse rekvirerer vi ved behov.

En avgjørende sak for å behandle stoffskiftet er ofte å få normalisert immunforsvaret. Mange ganger går det i stor eller liten grad an. Andre ganger er det ikke noe å gjøre med. For å få til det er det avgjørende å få normalisert tarmfunksjonen og kortisolomsetningen.

FÅ LIV I SKJOLDKJERTELEN

Går man på Levaxin eller andre medisiner over lang tid vil skjoldkjertelen etter hvert gjerne produsere veldig mye mindre eller null stoffskiftehormoner. Fordi tilførselen av medisin har tatt over, så skjoldkjertelen har aldri noe å gjøre. Hypofysen måler at det er nok T4 i kroppen, TSH er lav, så det kommer aldri bestilling til skjoldkjertelen om at den må øke produksjonen.

Har immunforsvaret gått til angrep på skjoldkjertelen over lang tid kan også kjertelen bli helt nedbrutt og ha lav produksjon. Da kan TSH være høy, fordi hypofysen bestiller mer T4, men skjoldkjertelen har ingen evne til å produsere lenger.

Vi erfarer at ved å gjøre noe med de grunnleggende mekanismene beskrevet her, som er avgjørende for skjoldkjertelens funksjon, kan den i mange tilfeller komme helt eller delvis i gang igjen.

Når dette går an er det en stor stor fordel for kunden. Det er bare skjoldkjertelen og Hypofysen sammen som kan greie å finregulere produksjonen og omsetningen sånn at stoffskiftet rett og slett fungerer som det skal. I mange tilfeller er det likevel gunstig å gå på litt stoffskiftemedisin likevel, for litt ekstra støtte.

JUSTERING AV MEDISINERING

Mange kommer til oss og håper at vi skal kunne justere medisinen deres sånn at livet og helsa skal bli bra. Vår erfaring er at det får vi i liten eller ingen grad til. Kanskje i perioder, men over tid vil det ikke fungere spesielt bra.

Man får ikke matcha kroppens innebygde regulering og produksjon, med medisiner som justeres basert på tester hver måned eller kvartal. Det sier seg egentlig selv.

For mange er utveien naturlige medisiner basert på oppmalte svineskjoldkjertler. Det kan fungere bedre for mange, men er dyrt, og hjelper ikke alle.

Erfaringen vår er at når vi har funnet ut hva slags stoffskifteproblem det er, og hvorfor det har oppstått, kan vi i mange tilfeller gjøre noe med de grunnleggende driverne av problemet. Da kan vi også ofte få i gang den naturlige reguleringen av stoffskiftet på kroppens premisser.

De som lykkes med dette oppdager også ofte at de kan klare seg på en lav dose Levaxin som ”støttehjul” til skjoldkjertelen og hypofysens naturlige indre selvregulering. Det er helt individuelt så klart. Noen har dårlige opplevelser med Levaxin, og vår erfaring er at som små ”støttehjuldoser” til et fra før ganske fungerende stoffskifte, kan det fungere mye bedre for flere.

For den som har fjerna skjoldkjertelen eller at den er helt passivisert, kan det ofte oppnås betydelig bedring av omdanningen av T4 til T3, sånn at reguleringen av medisiner for akkurat deg blir enklere og mer presis.

OPPSUMMERING

Det å få orden på lavt stoffskifte krever individuell tilpasning.

Viktige grep vi ofte jobber med og behersker hos oss er:

• Riktige prøver
• Få orden på stress, uro, tankespinn, anspenthet, gjennom nevromotorisk trening og tankesorteringsarbeid.
• Få orden på fordøyelsen, og få et godt tilpassa kosthold.
• Få regulert medisineringen.
• Få skjoldkjertelen til å produsere så mye den kan på egen hånd.
• Få normalisert immunforsvaret.
• Ta jod om det trengs.
• Sett sammen pakker av kosttilskudd tilpasset hver enkelt.
• Når det kommer litt mer energi, bruk den på det som gir deg meningsfullhet.

Vil du ha en prat eller time med oss så ring 6397 5029 eller send mail til post@5029.no