Hva er sorteringsarbeid på Klinikk5029?

Denne artikkelen er skrevet av kommunikolog Steinar Kroksæter. Den har derfor først og fremst en kommunikologs og deretter min og vi som jobber her sin tilnærming. En psykolog ville trolig skrevet og vektlagt helt andre ting. Det som står her er ikke objektivt sant, men synliggjør måten vi forholder oss til denne typen arbeid på. Ta kontakt med oss om du er nysgjerrig. Vi er glade i å prate.

Sorteringstime kaller vi timer der vi hovedsakelig snakker sammen. Noen bruker ordet samtaleterapi. Det foregår imidlertid mye mer enn samtale i disse timene. En sorteringstime foregår mellom en eller flere kunder på klinikken, og en eller flere kommunikologer som jobber her. Ordet sortering peker på sortering av tanker, altså å skape en form for ryddighet i sitt eget indre liv og i sin relasjon til omverden. Jobben fra start til slutt kaller vi en sorteringsprosess. Prosessen kommer symbolsk fram i navnet vårt, 5029. Tallene betyr:

5: Kontakt og tillit.
0: Se seg selv klart, få klar relevant informasjon, og forstå hva det egentlig handler om.
2: Gjøre konkrete ting. Ta stegene som trengs. Behandling. Det som skaper endringen.
9: Målet. Det som ønskes oppnådd. Formålet med hele prosjektet.

Personlig match

5’ern betyr kontakt og tillitt. Uten det får vi ikke til noe som helst. Det første er derfor å ta i mot deg som kunde med den største respekt, og sørge for at den eller de som skal hjelpe deg er folk du matcher, samarbeider og snakker lett med.

Storytelling og intervju

Dette foregår mest på første møte, som av og til kalles utredningstime. Vi er nå på punktet ”null” i 5029. Det gjelder uansett hvorfor du kommer til oss. Vi trenger å vite noe om hvorfor du kommer, hva du vil ha hjelp med, hva du ønsker å få til, og hvorfor du tror det har blitt som det har blitt. Noen syns det er befriende og fint å kunne fortelle om dette og annet som er relevant helt selv og helt fritt. Andre syns det er ubehagelig og vanskelig å fortelle, og da blir det mer i form av et intervju. Vi stiller spørsmål om ting vi lurer på, og kunden svarer så godt hen kan. Det spiller ingen rolle om ting kommer hulter til bulter og usammenhengende. Det er helt vanlig, og vi greier å holde styring.

Det er ganske vanlig at det kommer fram flere ulike ting underveis, både av psykisk og fysisk art. I tillegg til det som konkret plager deg, trenger vi å bli kjent med deg og den du er. Forstå hvem du er og hvordan du fungerer, og vite noe om viktige ting som har skjedd i livet ditt som har formet deg. Ikke for å grave oss inn i det, men så vi kan danne oss et bilde av sammenhengene.

Det er også veldig viktig at du som kunde opplever at vi har forstått deg. Og at du har fått tid og ro så alt som er viktig kommer fram. Det er dette som danner grunnlaget for å velge ut hva vi nå skal gjøre (2’er i 5029) i hvilken rekkefølge for å hjelpe deg til å oppnå det du ønsker deg (9’ern i 5029). Altså målet. Det du vil oppnå, som vi forhåpentligvis i fellesskap nå har forstått.

Snakke om det

Vi bruker etter dette relativt liten tid på ”å snakke om det”, og vi vet at mange andre som jobber med mennesker bruker veldig mye tid på å snakke om det. Vår erfaring er at det å snakke om det og grave i det i time etter time og uke etter uke ikke nødvendigvis skaper noen endring. Vi må snakke om det nok til at vi forstår hva det handler om, og du syns du har fått snakka så mye som du har behov for. For noen er det mye. For noen er det lite.

Diagnoser, utredning og behandling

På 5029 bruker vi liten eller ingen tid på å finne eller sette diagnoser. Vi har fokus på å utrede så nøye som vi vurderer at trengs, for å forstå hvordan det henger sammen. Deretter vil vi komme raskt i gang med å gjøre noe. Altså verktøy og grep som skaper den endringen du vil ha med helsa eller i livet.

I de aller fleste tilfeller er det veldig nyttig og vite om kunden har diagnoser fra før, fordi det mange ganger sier mye. Andre ganger har diagnosen lite eller ingenting å si for det vi skal få til sammen her.

Så hva skjer egentlig i en sorteringstime?

Nå kommer vi til 2’ern i 5029. Hva skal vi helt konkret gjøre? På en måte går det ikke an å svare godt på dette spørsmålet, fordi det er så forskjellig. Folk er helt forskjellige, har helt forskjellige behov og måter å fungere på, eller ta til seg læring eller endring.

På en annen måte går det an å si noe om ting som er ganske vanlig, og det går an å si noe på et litt mer generelt plan. De neste avsnittene i artikkelen gjelder derfor ikke nødvendigvis alle i samme grad.

I prosessen ønsker vi nå å sette i gang, med konkrete verktøy som du kan bruke og som skaper endringen du vil ha.

Nevromotorisk trening

Alle har et nervesystem, og læring er definert som endring i nervesystemet. Altså at nye nervekoblinger oppstår. Det å glemme ting er sånn sett fordi koblinger kobles fra, eller ikke prioriteres.

Dette gjelder også dypere læring av tankemønstre, måtene vi gjør ting på, og måten vi reagerer på ulike ting og situasjoner på. Dette er ting du gjør, fordi nervesystemet ditt på et tidspunkt ”lærte det” og lagde koblinger for det. Og det er i stor grad derfor det er så vanskelig å gjøre noe annet eller reagere annerledes enn vi har gjort før. Bevisstheten har liten evne til å overstyre de nevrale koblingene vi har ”brukt” ubevisst i lang tid, og som antagelig var veldig viktige på et tidspunkt.

Kroppen fungerer trolig sånn, fordi vi skal slippe å tenke oss grundig om og veie alle faktorer fram og tilbake hver gang vi møter på en situasjon. Vi har ferdig innlærte mønstre som ”funker” fordi vi har brukt dem før, som vi automatisk tyr til. På samme måte som vaner. Nervesystemet bryr seg lite om du syns dette er fint eller ikke. Det gjør som før, fordi det åpenbart funker. Kroppen vil i utgangspunktet bare ha en løsning. Ikke nødvendigvis en GOD løsning.

Ofte er det i kritiske og vanskelige episoder eller faser i livet at det oppstår slik læring og etableres løsninger og koblinger. Det kan være ting som fungerer der og da, men som blir et problem seinere i livet.

For eksempel, hvis man blir veldig skuffa over et annet menneske i en situasjon, kan det skape en læring og løsning om at ”mennesker generelt ikke er til å stole på”. Dette oppstår det da et nettverk av nervekoblinger for. Det kan være nyttig der og da og i tiden kort etterpå, men bli et problem når det skal etableres en ny nær relasjon flere år etter. Da blir det vanskelig eller umulig å bare velge bort den læringen som nervesystemet har etablert.

Nevromotorisk trening er fysiske treningsøvelser som gjøres enten liggende på en benk med en operatør som gjør det på deg, eller øvelser du gjør selv hjemme.

Det er mange ulike øvelser for ulike aspekter ved dette, men felles er at de skal stimulere nervesystemet til å endre seg. Nevral plastisitet kalles dette, og det er noe som skjer litt hele tiden. Nevromotorikk skal ”olje” denne egenskapen, så nervesystemet er forberedt og klargjort til å faktisk endre på grunnleggende innlærte mønstre.

Øvelsene er enkle og ukompliserte, og kan tilpasses alle grader av bevegelsesevne. De fleste syns også det er beroligende og behagelig, og det er jo ingen ulempe. Mange opplever også en type meditativ ro og tilstedeværelse i sammenheng med øvelsene.

Nevromotorikk er ofte det første som settes i gang i et sorteringsarbeid, etter at utredning og storytelling er i boks. Nevromotorikk i seg selv kan være behjelpelig for mange, men det viktigste er å ”klargjøre” nervesystemet for de neste verktøyene som nå står for tur.

Metaperspektiv – det å se seg selv klart

Dette aspektet kommer ofte tidlig i en sorteringsprosess. Enten som et eget tema som undervises i og trenes på, eller innbakt i noe annet. Metaperspektiv er det å kunne se seg selv klart utenfra, og dermed kunne velge avstand til seg selv og det man opplever.

På den måten kan man også se seg selv i perspektiv i den situasjonen man er i, og forstå hva som skjer og hvorfor det skjer på en tydeligere måte. Fra dette perspektivet blir man også i mindre grad følelsesmessig påvirket der og da, og kan i større grad justere hvordan man vil reagere.

Dette kan ta litt tid å få til, og når det har blitt tilgjengeliggjort blir det mye lettere å snakke om deg. For da kan du og jeg sitte å se på og snakke om alle mulige interessante aspekter ved deg, og sammen skjønne oss på hva som fungerer og ikke, og hva du vil endre. Både angående fortid, nåtid og framtid.

Metaposisjon til seg selv kan fungere som et konkret bevisst kognitivt verktøy i hverdagen, for å kunne ta bedre og nye valg. Det kan også fungere mer som en ”autopilot” i underbevisstheten, som kan gjøre at du først i ettertid oppdager at du løste en situasjon på en bedre eller annen måte enn du typisk gjorde før. Erfaringen er at dette er det vanligste, og enkleste for kunden. Da slipper man å tenke så mye.

Hendelser i fortid lager ubehag i nåtid

Mange av våre kunder sliter med at de påvirkes daglig av hendelser som skjedde for lenge siden. Enten er de veldig klar over det selv, eller det er helt ubevisst.

De opplever noe i nåtid, som ligner litt på en ubehagelig opplevelse i fortid. Så kommer følelser som henger igjen fra hendelsen i fortid, og forstyrrer og lager ekstra problemer i nåtid. Dette kalles gjerne traumer, og kan foregå både bevisst og ubevisst.

En annen variant ble nevnt i avsnittene om nevromotorikk. At i en hendelse eller fase i fortiden, etablerte vi tanke- og adferdsmønstre, som kanskje gjorde jobben da, og som er et problem nå. Dette er gjerne forsvarsmekanismer eller løsninger for å tilfredsstille noe eller noen, som vi på det tidspunktet opplevde at vi måtte, eller anså som helt logisk eller nødvendig.

Det kan være noe så tilforlatelig som at noen ble oppdratt hjemme til at man skal jobbe beinhardt og aldri klage. Det har kanskje gått bra og vært en tilnærming som har gitt suksess og vellykkethet i mange år. Men når totalbelastningen blir for stor over tid, alderen øker, sammen med for eksempel helseproblemer som vokser fram, blir det et kjempeproblem, som kan gå utover både den psykiske og fysiske helsa. Det kan bli en ond sirkel der mange ting forsterker hverandre negativt over tid. Løsningen med å jobbe beinhardt og aldri klage blir et problem, som det ikke er bare ”slutte med”. Selv om man kanskje skjønner selv at det er dumt.

Et annet eksempel kan være noen som vokste opp i et hjem med mye uro og konflikter, og løste dette ved å glatte over og gjøre alt i sin makt for å unngå konflikter. Ved å være morsom for eksempel, eller late som ingen ting. Dette er en fullt forståelig løsning og kan funger fint i mange år, men kan bli et kjempeproblem når viktige spørsmål eller uenigheter skal diskuteres i samlivet eller på arbeidsplassen. All diskusjon vekker til live gamle ubehagelige følelser, og strategiene som nesten automatisk kobles inn for sånne situasjoner er å tulle det bort eller late som ingen ting.

Mange kunder tror på forhånd at for å løse sånt må vi begynne å grave og grave og snakke og snakke og snakke om gamle ubehagelige minner.

Det stemmer ikke.

Guiding

Av og til er det nødvendig å gjøre kognitive eller andre grep for å endre måten minner er ”lagret” og påvirker oss på. Sånn at vi får tilstrekkelig avstand til dem, blir helt ferdige med dem, og kan begynne å se framover i stedet. De som har gjort dette rapporterer ofte at det gikk mye raskere og lettere enn de hadde frykta. Særlig, i vår erfaringsverden, hvis det er gjort bra nevromotorisk trening først. Av og til er det nyttig at kunden får hjelp til å settes i en dypere meditasjonslignende tilstand, for at dette arbeidet skal gå enklest mulig.

Det foregår på den måten at vi guider deg gjennom en prosess, der de nødvendige endringene gjøres av deg, med vår bistand, i din egen tankeverden, på dine premisser. Her oppdages også ofte opphavet til innlærte løsninger, tanke- og adferdsmønstre, og det går an å endre dem eller si takk og farvel, og erstatte dem med noe annet.

Andre ganger trenger vi ikke forholde oss til fortiden i det hele tatt. Særlig når de uønskede mønstrene er åpenbare, og det raskt oppdages mulige og ønskede alternativer. Et sånt arbeid foregår både gjennom et indre kognitivt arbeid og guiding som vi leder, og gjennom samtale.

Nå kommer vi nemlig til et punkt der det å snakke og filosofere sammen om det er høyaktuelt. Ikke om fortiden, men sammen kikke på og diskutere hva mønstrene dine er, hva det kan være aktuelt å erstatte dem med, og hvordan en slik implementering av nye mønstre kan foregå på i praksis.

Et sånt type arbeid har ulikt tempo, og MÅ tilpasses den enkelte. Det å bli tilstrekkelig ferdig med noe som har preget deg i mange år, og så erstatte eller justere det til noe annet, kan være et skifte som tar to sekunder, en årstid eller flere år. Det er ikke uvanlig at det tar fra noen uker til noen måneder.

Pedagogikk og konkrete verktøy

I sorteringstimene følger vi nøye med på hva du sier, og stille spørsmål tilbake sånn at vi forstår hva du mener. Ofte tegner og forklarer vi, for å være sikre på at vi forstår deg, eller for å vise deg hvordan vi tenker om noe. Ofte har kunden tanker om eller har opplevd noe som var uklart eller forvirrende, og vi samspiller for å forstå hva som skjedde og eventuelt hvorfor.

Ikke sjelden er det viktigste vi gjør å bidra til at du får metaperspektiv, og dermed kan vurdere hendelsen eller din egen reaksjon fra flere perspektiver. Da er det typisk mye lettere å forstå, og finne ut hva som eventuelt skal gjøres.

Ambisjonen er at kunden opplever å ha fått konkrete verktøy til å forstå hva som skjer i og rundt seg, og kunne regulerer hvordan hen vil respondere.

Følelser

En mulighet er at følelser i nåtid eller fra fortid eller om framtid, blir så ubehagelige at det blir et problem. Dette kan også være i form av angst eller depresjon. For andre er det motsatt. At problemet er at man blir for følelsesløs og utilknytta ting eller folk, og det er et ønske om MER følelser og tilgang til egen kropp og eget følelsessystem.

Sånn vi ser det kan også helt like bakenforliggende aspekter skape begge deler. Det er derfor aldri noen fasit eller ferdig metode. Igjen: Folk er forskjellige.

Ønsket i begge tilfeller er som regel et ”normalt” følelsesliv, hva nå det enn er. Veien å gå for å finne løsninger er ofte ting vi allerede har tatt opp i denne artikkelen.

Selvfølelse

Selvfølelse handler om hvordan man føler seg selv. Dårlig selvfølelse gjør at det blir ubehagelig å være seg selv. Av og til handler det om at det er mye vonde følelser der, kanskje uten at man vet hvor de kommer fra eller hva de handler om. Andre ganger kan det altså være det motsatt, at man i liten grad føler seg selv, og det blir en slags følelsesløshet eller ”nummenhet”.

Selvtillit

Lav selvtillitt er et problem mange kommer til oss for å få hjelp med. Lav selvtillitt innebærer at man har lav tillitt til sitt selv. En ting som ofte er interessant å finne ut da er hva som er i veien for at du kan stole på ditt selv? Vårt selv skal helst operere litt ned i underbevisstheten, og hele tiden hjelpe oss med hva vi bør gjøre og hvordan vi skal løse ulike situasjoner vi kommer opp i. Stoler vi på vårt selvs evne til å gjøre dette for oss, opplever vi selvtillitt.

Når selvet vårt ikke responderer helt eller vi rett og slett ikke stoler på det, blir det vanskelig. En vanlig løsning kan da være å ta på seg en eller flere roller, som en slags substitutt for et selv. Man kan da ende med å tilsynelatende ha god selvtillitt i visse settinger, men absolutt ikke i andre. Dette kan oppleves forvirrende.

Roller som er forankra i et trygt eget selv er derimot ofte viktige ressurser som gjør at vi takler ulike situasjoner.

Egenverdi

Det er ikke uvanlig at våre kunder har kommet til et punkt der de setter lav verdi på seg selv. Blir verdien veldig lav kan det gli over til selvhat. Når verdien man setter på seg selv blir lavere enn den man setter på andre mennesker rundt seg, kan det på sikt gå utover egen helse på flere måter. Samvittigheten vår kan da begynne å gi oss dårlige følelser når vi prøver å prioritere oss selv for en gangs skyld. Det er slitsomt.

Husk at på fly skal man ta på sin egen oksygenmaske før man hjelper andre. Det er fordi om du ikke tar på din egen maske, får du ikke hjulpet noen, men blir snart et problem som andre må løse. Det å ta på sin egen maske først betyr ikke at man ikke skal hjelpe andre. Tvert i mot. Den som har styr på sin egenverdi vil ha enorme ressurser til overs for å ta var på dem rundt seg, nettopp fordi hen vet hvor grensa si går hen.

Grenser

Grenser handler her om å selv vite hvor mye du tåler eller skal finne deg i, og å kunne si stopp og nei, både til deg selv og omverden. Grenser er en annen side av samme terning som egenverdi, selvfølelse og selvtillitt. De henger sammen. En kraftig fysisk eller psykisk grensekrenkelse en gang, eller mange små grensekrenkelser over tid kan gjøre grensene våre utydelige.

Grensene våre er også grensene for vårt selv, og dermed vår evne til å stole på vårt selv. Altså vår selvtillit. Grenseutydelighet eller grenseløshet kan skape uklarhet i hva som egentlig er meg og hva som er omverden, og lure oss til å føle følelser og ansvar på vegne av omverden og andre mennesker, som i seg selv også kan være grensekrenkende.

Eller at fokuset vårt i for stor grad begynner å handle om omverden, og for lite oss selv. Så vi lager tolkninger og scenarioer om andre basert på veldig lite informasjon, som vi reagerer følelsesmessig på som om de var sanne, selv om vi der og da eller i ettertid kanskje ser at det ikke stemte i det hele tatt. Dette er typisk noe som tærer på selvtilliten og selvfølelsen over tid.

Det å skjønne disse tingene, og sette sammen aktiviteter som endrer på det, er det sorteringstimer brukes til.

Hva med framtida?

Når det som lager plager i nåtid er løst opp, er det tid for å undersøke framtida.

Ikke sjelden oppdages det i en sorteringsprosess at mye av måten kunden lever og tenker og fungerer på kan endres til noe annet, og det blir da naturlig å se på hva som kan være nye muligheter for fortsettelsen av livet.

Av og til blir det klart at livet i stor grad skal ha endringer av den typen som omverden legger godt merke til. Andre ganger skjer det store endringer på innsiden hos mennesker, mens livet og rammene i livet tilsynelatende fortsetter akkurat som før. Det er måten kunden opplever sin væren i livsrammene sine på, som er endret.

Når problemer løses frigjøres ofte ressurser, overskudd og energi, og kunden opplever forhåpentligvis selvtillit og evne til å ta ansvar for eget liv og egen helse på egen hånd. Og at det som var det ønskede resultatet med prosjektet er oppnådd. Det betyr at jobben er gjort og 9’ern er i havn.

Det henger sammen

Jeg håper det her har kommet fram at de aspektene som er nevnt her ikke er enkeltstående ting. De henger sammen og påvirker hverandre hele tiden, og det er som regel unyttig å tenke at man skal løse opp i hver enkelt ting for seg. Det kan bli uoverkommelig mye.

Når vi tenker at disse tingene henger sammen blir det lettere. Det viktigste da blir å forstå hvor vi skal begynne, hva kjerneelementene er, og hva som skal håndteres i hvilken rekkefølge for akkurat deg. Da kan vi etter hvert med presisjon begynne arbeidet der skoen virkelig trykker. Dette skaper typisk en kjedereaksjon, som gjør at mange problemer begynner å tilsynelatende løse seg av seg selv. Ikke på grunn av magi eller feilplassert overpositivitet, men nettopp fordi de henger sammen.

Det er ganske allment akseptert at man kan havne i en negativ spiral der alle elementer påvirker og forsterker hverandre negativt.

En annen mulighet er så klart å få i gang en positiv spiral, der alle elementer begynner å påvirke og forsterke hverandre positivt. Det GÅR an det å.

Kommunikologi / coaching / metode

Vi velger å ikke bruke uttrykket coaching om det vi driver med, fordi vi opplever at mange har mange ideer på forhånd om hva coaching eller ulike typer coaching er, som ikke stemmer overens med vårt fokus og arbeid. Det oppstår da ofte misforståelser eller tolkninger som hemmer utvikling.

Sorteringsbegrepet syns vi passer bra som merkelapp på arbeidet vårt.

Vi har ingen metoder som du som kunde må passe inn i. Vi fokuserer heller på å følge med og forstå deg, og sette sammen ulike aktiviteter tilpasset akkurat deg, som vi tror skaper den endringen du vil ha.

Våre artikler

Hva er sorteringsarbeid på Klinikk5029?

Sorteringstime kaller vi timer der vi hovedsakelig snakker sammen. Noen bruker ordet samtaleterapi. Det foregår imidlertid mye mer enn samtale i disse timene.

Ny tjeneste på 5029

Vi på 5029 er stolte av å presentere vårt unike tilbud: radiologisk utredning med for eksempel MR-diagnostikk kombinert med naprapatbehandling!

Parterapi og sexologi med Sunna

På Klinikk5029 ønsker vi å unngå at våre kunder kommer igjen og igjen med det samme, eller ny variant av det samme helseproblemet.

Dette er 5029

På Klinikk5029 ønsker vi å unngå at våre kunder kommer igjen og igjen med det samme, eller ny variant av det samme helseproblemet.

Vekk fra deg og inn til meg

En røff guide for bedre selvkontakt
Ordet «selvkontakt» hos 5029 innebærer økt tilknytning og klarhet til egen indre opplevelse...

Læringsutvikling hos Klinikk 5029

Klinikk 5029 på Jessheim tilbyr hjelp innen lese, regne og konsentrasjonsvansker. Jeg som jobber med dette har utgangspunkt i min utdanning som kommunikolog. Jeg bryr meg lite om diagnoser...

Christinas Fastfood presenterer: 5029Knekkebrødet

Velkommen til Christinas Fastfood

En røff guide for trygg og effektiv uttøying av muskler

Det finnes mengder av metoder og teknikker for uttøying. En av disse er PNF. Det står for proprioseptiv nevromuskulær fasilitering. Denne teknikken benytter seg av en nevrologisk refleks...