Fordøyelsesproblemer er ganske vanlig for mange av våre kunder. Noen har det som sitt hovedproblem, mens for andre er det ett av flere. Noen har diagnoser, som IBS, Irritable Bowel Syndrom eller irritabel tarm på norsk. Andre har matvareallergier eller reaksjoner, eller bare at tarmen er litt ømfintlig. Noen har en mage som reagerer veldig negativt på stress. Noen forstår tarmproblemet sitt som årsak til andre helseproblemer. Andre forstår tvert i mot tarmproblemet som et resultat av andre underliggende problemer.
Mange har også prøvd mye og lyktes litt i perioder, eller hvis de går konstant på veldig strenge dietter for eksempel. De fleste av oss ”sprekker” da etter en tid. Vår erfaring er at det egentlig veldig sjelden er nødvendig med så strenge dietter, hvis det gjøres gode varige grep sånn at tarmen fungerer sånn som den er ”designet” for å fungere i utgangspunktet.
Det er mange faktorer som påvirker tarmfunksjonen vår. Denne artikkelen tar for seg hvordan stress ofte er en avgjørende sak for om det lykkes å få orden på magen eller ikke. Det er en annen artikkel på websiden som tar for seg mat og tilskudd, og andre behandlingstiltak.
TARMEN ER EN BARRIERE MELLOM INDRE OG YTRE
Det høres kanskje rart ut, men det som er inni tarmen er egentlig utenfor kroppen. Tarmen er et ”rør” som går tvers gjennom kroppen med åpning i begge ender. Ting kan passere gjennom hele veien uten å egentlig komme inn i kroppen. Det er først når noe har passert gjennom tarmveggen at vi kan si at noe egentlig er inni kroppen.
Tarmen er altså en barriere som skal skille ut hva som skal få lov til å komme inn og ikke. For å få til det er det en slimhinne på innsiden av tarmen. Den og ”tomrommet” i tarmen er fylt av bakterier og enzymer som fordøyer maten for oss. Når vi beveger på kroppen beveges også tarmen, og ”elter” tarminnholdet gjennom.
EN TARM SOM FUNGERER
Tarmen og alle andre hulrom i kroppen, samt utenpå huden, er befestet av bakterier. Huden skal ha ca 30 millioner bakterier pr kvadratcentimeter. Bakteriene skal beskytte oss, og på huden og i munnen og svelget og underlivet utgjør de første forsvarsrekke mot fiendtlige sykdomsbakterier. Poenget er at det rett og slett ikke er noe ledig sted for en fiendtlig bakterie å etablere seg. Alle plassene er opptatt av ”gode” bakterier, som dermed fortrenger andre.
I tarmen har bakteriene utrolig mange viktige oppgaver. De skal være med å fordøye maten, men de skal også for eksempel omdanne mange av de passive stoffskiftehormonene til aktive. Bakteriene opererer sammen med enzymer, og har sine boplasser i slimhinnene.
Mat skal tas opp via epitelcelleoverflatene på tarmtottene i tarmveggen. Her er det reseptorer som fordøyd mat reagerer på, og blir dermed tatt opp og frakta gjennom tarmveggen og videre i kroppen dit de trengs.
Hvis denne tarmen også får litt bevegelse er det stor sjanse for at det er en velfungerende tarm som gjør jobben sin uten å lage uro eller smerter eller rabalder av noe slag.
EN TARM SOM IKKE FUNGERER
I en tarm som ikke fungerer bra er det veldig vanlig at tarmen er bebodd av bakterier som egentlig ikke har noe der å gjøre, og at det er veldig lite av de bakteriene som skulle ha vært der. Dette er som regel et resultat av faktorene stress, ensidig kosthold og antibiotika over tid.
Slimhinnene vil fungere dårligere. De bakteriene som er der er kanskje ikke problematiske eller ”skadelige” i seg selv, men gjør heller ikke en spesielt god jobb i fordøyelsen. Det kan etter hvert oppstå betennelser og irritasjon i tarmen på tarmveggen.
Sammen med ensidig kosthold og antibiotika legges det også til rette for at andre organismer kan flytte inn og etablere seg. Særlig sopp og eventuelt mikrober. Dette gjør så klart saken enda verre enn den allerede var. Tarmen fungerer ikke særlig bra.
Stress og visse proteiner kan også påvirke tarmveggen negativt, slik at det blir bitte små gliper mellom tarmcellene i tarmveggen. Da kan ufordøyd mat, bakterier og for eksempel sopp slippe gjennom disse åpeningene. Dette oppfatter immunforsvaret som fiender, og går til angrep. Denne tilstanden kalles ”lekk tarm”.
Immunforsvaret lærer seg gradvis hvordan det skal takle dette gjennom å lage ”oppskrifter” på hvordan håndtere for eksempel tomat eller en type kjøtt. Tar du en matallergitest eller matintoleransetest måles det hvilke slike ”oppskrifter” som sirkulerer i blodbanen. Det sier noe om hvilke matvarer immunforsvaret for tiden har en ferdig reaksjonsløsning på.
Reaksjonen vil ofte etter hvert bli for kraftig, og det kan oppstå betennelse også fra utsiden av tarmen. Reaksjoner på mat er ofte overreaksjoner fra immunsystemet på denne matvaren.
HJERNEN I MAGEN: DET ENTERISKE NERVESYSTEM
Stressmage er et kjent begrep. Å ha litt urolig mage er et kjent begrep. Det betyr oftest at folk får enten ekstra løs eller ekstra hard avføring i forbindelse med stress.
I tilknytning til tarmen har vi enormt mange nervetråder. Det kalles det enteriske nervesystem. Faktisk er det bare i hjernen at vi har like mange eller kanskje flere nerveforbindelser enn langs tarmen.
Følelser er gjerne i mage eller overkroppsområdet, og det å følge ”magefølelsen” er noe de fleste har en opplevelse av hva er. Intuisjon oppleves av mange som noe kroppslig og instinktivt, med opphav i mageregionen. Kanskje ikke så rart da at vi har mange nerveforbindelser i mageområdet som skal fange opp disse følelsene eller ”signalene”, og sende det opp til sentralnervesystemet for tolkning, så vi forstår hva det betyr.
Og kanskje heller ikke så rart da at det går andre veien, at stress, traumer, uro og anspenthet, også skaper reaksjoner som har med magen og tarmen å gjøre. Uro og angst oppfattes oftest like mye som en kroppslig sak, som en ”tankesak”.
STRESS - KORTISOL
Kortisol er det viktigste langtids stresshormonet vårt. Det lages i binyrebarken, og er det som holder oss våkne og aktive når kroppen skjønner at det skjer noe farlig eller viktig over tid. Det skjer også når vi tenker på noe viktig eller farlig, og er helt avgjørende for regulering av døgnrytmen.
Hormonet kortisol er også hovedbremsepedalen til immunforsvaret vårt. Det skal passe på at innsatsen til immunforsvaret ikke blir for kraftig. Betennelse er når immunforsvaret angriper for hardt. Det er slik kortisonpreparater virker. De er etterligninger av kroppens eget kortisol. De sprøytes inn og gjør jobben for kortisolet, og demper dermed immunforsvaret lokalt. Betennelsen forsvinner.
Stress og uro (og dermed forhøyet kortisol) over tid, sammen med lekk tarm over tid er veldig vanlig ved ulike typer fordøyelsesproblemer. Da vil immunforsvaret aktivere seg og angripe og håndtere det som kommer ut fra tarmen mellom tarmcellene, samtidig som det er høyt kortisol på grunn av stress, som altså forteller immunforsvaret at det må roe seg ned.
Det blir dermed en konflikt. Immunforsvaret vil gå til krig, mens kortisolet sier stopp. Dette behøver vi ikke ha merkbare symptomer på.
En ting som da kan skje er vi etter hvert blir utslitte av alt stresset og blir utmatta eller går i veggen. Det skjer blant annet fordi kroppen ikke greier å lage nok kortisol lenger, og vi mister energien. Da er det plutselig ingen som bremser immunforsvaret lenger, og det kommer ut av kontroll og blir overaktivt.
En annen ting som kan skje er at immunforsvaret utvikler ”kortisolresistens”. Det betyr at immunforsvaret ”tenker” at denne krigen langs tarmkanalen er så viktig, at vi kan bare ikke bry oss om kortisol lenger. Et slags militærkupp altså. Da er det ingen til å bremse hæren lenger, og immunforsvaret kommer ut av kontroll.
Immunforsvaret kan da bli hyperaktivt og gå for hardt til verks. Dette kan skape økt betennelse både langs tarmen og andre steder i kroppen. Forhøyet kortisol vil for mange også øke blodsukkeret og være viktigste hinder i forsøk på vektnedgang.
KROPPENS STRESSHÅNDTERINGSSYSTEM: SYMPATICUS
Stressystemet til kroppen er en del av det autonome nervesystemet vårt, som styrer alt som skjer uten at vi trenger å tenke på det. Som puls og pust og regulering av alt som skjer inni kroppen hele tida. Systemet heter sympaticus.
Det aktiveres når hjernen skjønner at vi er oppi eller på vei inn i noe som er veldig viktig eller farlig. Det aktiveres også av at vi tenker på noe vi har opplevd som var stressende eller farlig tidligere i livet, eller av at vi tenker på noe veldig viktig eller farlig vi skal oppleve eller frykter at vi skal oppleve.
De viktigste tingene som settes i gang er:
Muskelspenning og anspenthet øker.
Vi blir veldig oppmerksomme utover og følger veldig med på om det er noe vi må gjøre eller passe på i vår omverden eller for andre mennesker.
Pust, puls, blodtrykk og blodsukker vil øke litt.
Vi blir litt nervøse og spente. Forberedte.
Vi tenker i worst case scenario looper.
Vi omsetter stresshormoner, som adrenalin på kort sikt og kortisol på lang sikt.
Kroppen prioriterer tiltak som gjør oss i stand til å håndtere vanskeligheter, gjennom fysisk aktivitet som løping eller slåssing.
Det som IKKE blir prioritert (som kroppen kan ordne seinere) er:
Fordøyelsen
Selvreparering
Skille ut avfall og giftstoffer.
Mine egne faktiske behov.
Evne til å føle på slitenhet.
Bearbeiding av inntrykk og opplevelser.
Mange lever med sympaticus til en viss grad aktivert i mange år eller tiår. Det gjør folk voldsomt slitne etter hvert. Erfaringen vår er at om det er mye sympaticus-aktivitet i kroppen, lykkes vi i liten eller ingen grad med å få orden på fordøyelsen, uansett hvor riktig alt gjøres.
Motsatsen til sympaticus er parasympaticus. Når kroppen merker at vi ikke trenger å være i beredskap lenger, aktiveres parasympaticus helt av seg selv. Det er det som setter i gang hvile, selvreparering, avspenning, trygghetsfølelse, søking etter meningsfullhet og ikke minst: prioriterer fordøyelsessystemet. Parasympaticus aktiveres gjennom vagusnerven.
Ideelt fungerer de helt trinnløst. Hvis sympaticus settes i full guffe er det et angstanfall. Hverdagsmaset krever oftest litt aktivering, men ikke så kraftig. Skjer noe viktig kan vi skru opp og få mer energi til å løse problemer.
Parasympaticus skal gjøre oss avslappa og trygge, men den som har blitt utmatta og gått i veggen har på et vis blitt tvangsflytta til parasympaticus. Kroppen nekter å aktivere sympaticus lenger, og vi vil slite voldsomt med å komme oss opp av senga eller stolen.
De aller aller fleste vi møter med et fordøyelsesproblem har et liv med kraftig overvekt av sympaticus. De er stressa, urolige, redd for å mislykkes, anspente, påslåtte, fokuserte på å planlegge nær framtid, opptatt av å levere og tilfredsstille ”krav” som ofte er urealistiske på jobb og i hverdagen, og har kanskje traumer som påvirker dem.
Det motsatte kan også være et problem, at det er for mye avslapping og for lite bevegelse. Tarmen er avhengig av at vi beveger oss og er aktive for å få maten naturlig gjennom.
Det er heller ikke sånn at sympaticus er dårlig og parasympaticus er bra. Begge trengs, og de bør veksle naturlig fram og tilbake, alt etter de reelle behovene vi har. Er ikke balansen mellom sympaticus og parasympaticus på stell, lykkes vi ikke med å få varig orden på fordøyelsen til noen.
Nevromotorisk trening er øvelser laget nettopp for å stimulere parasympaticus til å aktiveres. Jobben med å endre tankesett, bearbeide traumer, finne måter å avslutte tankekverning på kaller vi sorteringsarbeid. Nevromotorisk trening er nesten alltid en del av slik sorteringsprosess. Les mer om sorteringsarbeid på klinikk5029 i en egen artikkel ved å trykke her
Under er de to systemene skjematisk framstilt.
SYMPATICUS (Stress) | PARASYMPATICUS (Ro) | |
ORGAN | Hva skjer i kroppen? | Hva skjer i kroppen? |
Hjernen | "Faremodus". Nervøsitet. Uro. | "Trygghetsmodus". Ro. |
Muskler | Økt spenning. Klar for rask reaksjon. | Avspenning. God hvile. |
Hjerte | Puls og blodtrykk øker. | Hvilepuls og hvileblodtrykk. |
Oppmerksomhet | Utover og framover. Hva skjer som jeg må håndtere? | Innover og mot nåtid. Hvilke behov har jeg? |
Pust | Raskere, mer overfladisk og høyere pust. | Roligere, dypere og jevnere pust. |
Søvn | Overfladisk og dårlig. Vanskelig å sovne. Mange oppvåkninger. Urolige drømmer. | Dyp god søvn. |
Tanker | Worst case scenario. | Bearbeiding av inntrykk og opplevelser. |
Hormoner | Stresshormoner som adrenalin og kortisol. | Hormoner for oppbygging, reparering og reproduksjon. |
Fordøyelse | Prioriteres ikke. Nedsatt tarmfunksjon. | Prioriteres. Næring tas opp og fordeles dit det trengs. |
Celler | Katabolsk modus / nedbryting / forbruk av ressurser og energi. | Anabolsk modus / oppbygging av ressurser og energi. Selvreparering. Rensing. |
Energi | Blodsukker økes. Behov for sukker, kaffe eller energidrikk. | Energi fra mat, og entusiasme fra nygjerrighet og individuelle ønsker. |
OPPSUMMERING
Kroppens stressystemer griper inn i hele organismen, og vil være et hinder for alle forsøk på å få orden på fordøyelsen, og mange mange andre helseproblemer. Det å få parasympaticus mer aktivt gjennom ulike grep er avgjørende for å lykkes skikkelig.
Ta kontakt for en time eller en prat, på post@5029.no, eller ring 6397 5029
Comments